fredag 12. desember 2008

Helg og Lucia

I dag har jeg ikke gjort stort, pakket inn de tre siste julegavene og strikket de fire siste lappene til lappeteppet mitt. Men i går derimot var jeg flittig, med en god venninde på besøk og baking på programmet går alt så lett :) Jeg prøvde som sagt en ny kjeks, Himmelske Munnfuller, og de var virkelig himmelske! Måtte forte meg å putte de i fryseren sånn at de varer til jul...

Krumkakebakeren gikk igang med krum hals (!) og tryllet frem den ene struten etter den andre, tusen takk Hilde :)

Det ble full boks! Gubben blir glad for disse, noe av den beste julebaksten for ham dette.

Fikk lyst til å vise dere vri-hassel-greina mi, den pyntes både til påske, sommer og jul. Før har jeg pleid å ha den stående i en krukke, men med nytt hus hvor julepynten ennå ikke har fått fast plass ble det litt nytenking. Den fikk henge på undersiden av trappa, syns det ble litt stilig jeg :)

Gubben kommer hjem i morgen, men reiser igjen på tirsdag, så denne helgen blir nok like effektiv som den forrige. Jeg skal feste tråder og montere sammen lappeteppet, og skrive julekort.

Og så skal jeg jo selvfølgelig dirigere Gubben som bare jeg kan: med et smil og noen "orker du?" og "så flink du har vært!"
****************************************************************************

Jeg elsker historier om kjente personer, og ettersom vi minnes Santa Lucia i morgen, tar jeg med litt fakta og litt legender. Så med denne langlesningen ønsker jeg dere alle en riktig god helg :)
Santa Lucia

Skytshelgen for Siracusa; for bønder, angrende prostituerte, glassmestere, kusker, syersker, salmakere, skreddere, vevere, knivsmeder, skrivere, notarer, vaktmestere og dørvoktere; i England forfattere, advokater, tjenerinner og dørselgere;
for synet; for blinde, syke barn, mot øyensykdommer, legemlig og sjelelig blindhet, blødninger, halsinfeksjoner og dysenteri.
Den hellige Lucia ble født rundt 286 (283?) i Siracusa (Syrakus) på Sicilia i Italia. Hun er en historisk skikkelse som uten tvil led martyrdøden i Siracusa, sannsynligvis rundt 304 i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305).
Hennes minne ble æret tidlig, en innskrift på gresk i Giovanni-katakomben i Siracusa fra rundt 400 nevner at en jente ved navn Euskia døde på Lucias festdag. Innskriften ble funnet i 1894 sammen med hennes gravsted, Loculus.
Lucia nevnes også i messens kanon og er en av de høyest ærede kristne jomfrumartyrer.
I domkirken i Siracusa, en praktfull basilika som er bygd inn i et antikt tempel, er et kapell viet henne. Der står en kronet sølvstatue med palmegren og oljelampe. Ellers er hennes attributter to øyne på et fat eller et sverd. Pave Honorius I (625-38) bygde en kirke til hennes ære i Roma, Santa Lucia in Selci (=kiselstein).
(kilde: Den Katolske Kirke)
Om feiringen og dens opprinnelse:
Det sies at da hun ble drept, var det en liten stallgutt som så drapet. Da ble også han drept. Det er egentlig både Lucia og denne lille stallgutten vi minnes når prosesjonen går. Først med Lucia og hennes terner, deretter stjerneguttene. Svenskene synger om Staffan Stalledräng
Da kristendommen kom til Norden, ble dagen en merkedag på primstaven. Elementer fra katolsk tro blandet seg med urgamle tradisjoner, og Lucia ble også blandet sammen med Lucifer, den onde.
Til dette kom at i den julianske kalenderen var 13. desember den lengste natta i året. Dermed oppsto tradisjonen om Lussi langnatt, om åsgårdsreia av tusser, troll og underjordiske som for fra hus til hus og passet på at alt var klart til jul. Var det ikke det, kunne åsgårdsreia gjøre hærverk. Derfor feires den påfølgende dag som en lysfest, ved at en ung pike med lyskrans i håret byr på kaffe og bakverk om morgenen.
(kilde: Wikipedia, koordinatoren.com)
Legenden om Santa Lucia
Den forteller at Lucia ble født i Siracusa som datter av rike foreldre fra de høyere samfunnslag. Faren var av romersk bakgrunn, men han døde da Lucia var ung, slik at det var moren som tok seg av hennes oppdragelse. Moren skal ha hett Eutychia, noe som tyder på en gresk avstamning.
Som så mange andre av de tidlige martyrer som Kirken ærer, hadde Lucia allerede som barn avlagt evig kyskhetsløfte og aktet å gi alt sitt jordiske gods til omsorgen for de fattige, men hun fortalte ingen om denne beslutningen, ikke engang moren. Da hun vokste opp til en vakker ung pike, lovet moren henne bort til en adelig hedensk yngling. Lucia lyktes i å utsette forlovelsesfeiringen, mens hun ba innstendig til Gud om at han måtte redde henne fra dette ekteskapet.
Moren ble svært syk etter i flere år å ha lidd av blødninger som ingen lege kunne kurere. Da overtalte Lucia henne til å foreta en valfart til det populære pilegrimsmålet Catánia, mindre enn åtte mil fra Siracusa. Der var graven til den hellige jomfru og martyr
Agathe, som var blitt drept 52 år tidligere i forfølgelsene under keiser Decius (249-51). Mor og datter reiste til Catánia. I bønn viste Agathe seg for Lucia og sa: «Min søster, hvorfor ber du til meg om noe du like godt selv kan gi din mor? Din tro har helbredet henne!»
Som takk for dette miraklet ga moren Lucia lov til å leve ugift og å gi medgiften til de fattige.
Men den kommende brudgommen, krenket og med såret stolthet, anga henne som kristen til keiser Diokletians stattholder på Sicilia, Paschasius. Dette skjedde i året 303, som var det blodigste året under keiserens kristenforfølgelse. Lucia ble fengslet og torturert, men hun var standhaftig og klaget ikke. Da ble hun dømt «ad lupanare», til å sendes til bordellet som straff. Der skulle hennes kyskhet gå tapt, og Den Hellige Ånd, som hun hadde fortalt dommeren at opplyste henne, vike fra henne.
Hun skulle fraktes på en oksekjerre til spott og spe gjennom byen, men tusen mann og flere okser klarte ikke å rikke jomfruen. Den rasende stattholderen fikk da samlet ved rundt hennes føtter og prøvde å brenne henne, men igjen ble hun berget av Gud. Deretter helte han kokende olje over henne, men hun fortsatte å være uskadd. Da ble stattholderen svært redd, og hun ble dømt til døden ved sverdet, og bødlene kjørte et sverd i halsen på henne. Men Lucia levde så lenge at en prest rakk å komme og gi henne sakramentet. Da først døde hun. Men før hun døde, forutsa hun den straff som skulle møte Paschasius, at kristenforfølgelsen snart ville ta slutt, at keiser Diokletian ikke ville regjere lenger og at hans medregent i vest, Maximian Herkules (286-305), ville dø.
Legenden forteller også at en hedensk yngling ble forelsket i den kristne jomfruens uvanlig vakre øyne, noe som fikk henne til å rive dem ut og sende dem til ham på et fat. Dette førte til at han øyeblikkelig lot seg kristne. Og Lucia fikk glede av sitt offer, for forsynet utstyrte henne med et par enda skjønnere øyne enn tidligere. Hva som skjedde med den unge mannen, sier legenden ingen ting om.
(kilde: Den Katolske Kirke)

2 kommentarer:

johanne`s rom sa...

Så flinke dere har vært. Imorra må jeg nok bake litt til jeg også, det frister å prøve "de himmelske..". Veldig fin den greina di. God helg til deg.

A-mora sa...

Så fin greina di var. Morsom vri og henge den under trappa:))
Har en award til deg på venstre side på bloggen min:))

Ha en god dag