
A-mora utfordret meg til å vise favorittmøbelet mitt, og for en gangs skyld trengte jeg ikke måle og vurdere ting opp mot hverandre. Her har jeg en klar favoritt som jeg nok ikke kommer til å kvitte meg med.
Det er salongbordet mitt, det florerer visstnok av slike, jeg har sett flere både på bruktsalg og nett. Det som gjør mitt bord så spesielt er historien (er det ikke alltid slik?).
Dette bordet hadde en nær døden-opplevelse da jeg oppdaget det, det stod praktisk talt i dødens forgård, for onkelen min hadde tenkt å hive det på bålet!
Det var ungene mine som falt det i naustet på Hitra en påske for 16 år siden. Allerede da kjente de sin mors svakheter og kom og hentet meg. Jeg måtte komme ned å se på "noe", som de sa :)
Den gangen var hele bordet i samme farge som beina. Onkel trodde jeg var smårar som ville ha det, men han hjalp meg da med å fjerne malingen fra bordplata. Så trådte moder'n til og hentet det inn til byen, hvor jeg slipte det plant og lakket det.

Da jeg begynte å undersøke litt, viste det seg at dette hadde vært kjøkkenbord i min mors barndomshjem. Bestefaren min hadde vært på auksjon i Leksvik og kjøpt det og fraktet det hjem i båt.
Med tiden har det fått nytt bruksområde, noe som førte til at de kuttet bordbeina til salongbordhøyde.
Det har vært ileggsplater med, men de var nok brent da jeg fikk snusen i dette....
Så som dere skjønner har dette blitt et møbel jeg rett og slett hverken kan eller vil bytte ut :)
I går var jeg innom en blomsterbutikk som hadde fått inn de skjønneste av alle blomster: Peoner!! Riktignok var de svinedyre (55,- pr.stk.), men jeg måtte ha noen hjem.....
I forige uka hadde minstejenta bursdag, hun ble 21 år (hjelpe og trøste som tiden flyr da!?).
Jeg fant stemor på plantasjen, og laget en liten, hyggelig krukke som de kunne ha utenfor døra si.

I tillegg hadde jeg "spesialbestilt" noen grådig fine pulsvarmere av en annen blogger,
mimounas hobbyblogg, som jeg ble kjent med under håndarbeidsparty rundt årsskiftet. Hun er skikkelig flink, du kan besøke henne
her. Jeg hadde bestilt to par, men det ene ville være hos meg gitt, er det ikke pussig?...
Inni pulsvarmerne puttet jeg et par småting som jeg vet hun setter pris på :)

Jeg merker at jeg blogger sjeldnere nå, det handler om prioritering for mitt vedkommende. Jeg har vært innom det sporet hvor jeg følte at jeg "måtte" blogge, burde liksom poste minimum et innlegg i uka, og da blir alt så feil. Det får komme når det kommer liksom.
Nå skal jeg i allefall sy litt før jeg skal på trening, ha en fin søndag da :)